Vi tenkte å ta en kortere biltur i år og falt ned på Sør-Norge og Vestlandet. Sørligste del av Sørlandet har vi sett lite av tidligere, så første dag ble transportetappe, Tønsberg – Lindesnes, Norges sørligste punkt. Der fant vi en koselig liten campingplass, overnattet og kikket på fyret neste dag. Rundt fyret var det bygget opp et museum, cafe og etc. Som Norges sørligste punkt får det mange besøkende, om ikke like mange som Nordkapp. Uansett var fyr og museum interessant å se. Museet fortalte historien om de som hadde bodd der, under karrige kår med små potetland der det var mulig mellom knausene. Og Norge som sjøfartsnasjon og fyrenes betydning ble selvfølgelig forklart.
Ved Lindesnes Camping
Lindesnes Fyr
Deretter begynte den virkelige turen. Vi tok den smale vei Fv 401 retning Farsund gjennom kyst og innland, over smale broer, skarpe svinger og så deretter E18 et stykke. Fra Farsund vei 44 mot Egersund. Naturen som møtte oss var veldig overraskende, mye villere og variert enn vi trodde. Fjellene er nok lavere enn på Vestlandet, men veien snor seg veldig mellom knauser, vann, og med kjappe besøk ned til fjordene. Blant annet Jøssingfjord, velkjent fra krigshistorien. Altmark affæren hvor Tyskland beskyldte Norge for ikke å bevare nøytraliteten ved å la engelskmennene borde Altmark som hadde gjemt seg i Jøssingfjorden.
Noen klipp far dash kameraet
Her ligger også Helleren, en gammel husmannsplass spektakulært under en enorm fjellhylle som strekker seg langt ut over husene. Flere flotte fotturer starter fra Jøssingfjord. Langs hele 44 er det mange muligheter for fotturer med skiltede turforslag. Ønsker man å fricampe fins det en del steder, selv om det kan være vanskelig å komme av veien.
Helleren – Jøssingfjord
Jæren
I Egersund kan man stikke innom Fajansemuseet. Kanskje ikke så gedigent som forventet, men man kan jo se igjen bestemors gamle servise fra barndommen. Så fortsetter vi Rv 44 mot Jæren. Naturen slapper nå litt av, og snart brer Jærens strender og heier seg ut. Vi tar inn på den utmerkede Brusand camping på Ognastranda. Det ligger også en annen camping lenger øst på stranda, men denne virket veldig forblåst og minnet mest om en straffekoloni med hytter tett i tett.
Ved Ogna
Dagen etter dro vi litt tilbake retning Egersund for å gå tur i det flotte terrenget vi hadde passert dagen før. Og her fant vi selvfølgelig den perfekte plassen for å fricampe, på den andre siden av jernbanelinjen, mot et stort naturvernområde. Kjør under jernbanen ved campingen som ligger her (kun faste plasser), og så følg grusveien mot øst. Det står sikkert noen tyske bobiler der, men god plass til flere. Og et flott turterreng blant knauser langs havet. Også masse små sandstrender mellom knausene.
Videre fra Ogna mot Stavanger blir det helt flatt med jorder oppdelt av utallige steinmurer. Noe monotont, men det er flere fyr som er åpne for publikum. Vi var innom Obrestad og ble satt grundig inn i fyrets historie av en engasjert ung mann som hadde sommerjobb som guide.
I Stavanger var det gladmat festival. Maten var sikkert glad, den var i alle fall dyr. Men det lå cruisebåter ved bryggene og ekstremt folksomt. Så vi ruslet heller i den flotte gamle trehusbebyggelsen og tilbrakte noen timer på en brun pub.
Glad? mat i Stavanger
Vestlandet
Vestlandet trenger neppe noen nærmere presentasjon. Vi var innom Baroniet Rosendal, et lite slott fra 1600 tallet med en fantastisk hage, og Norges eneste baroni. Absolutt verdt et besøk, både inne og ute. Det arrangeres også konserter her, inne i slottet er det intimkonserter, og større arrangementer i låven. Nede på kaia i Rosendal er det lagt til rette for bobil camping.
Deretter dro vi til Lærdal, gjennom det som ved åpningen i 2000 var verdens lengste biltunnel, 25 km lang. Lettvint med tuneller, men man ser jo ikke stort. Målet var Kongeveien som går fra Lærdal og over Fillefjell. Du kan med fordel ta den gamle veien i retning Borgund stavkirke. Den nye E16 går mye i tunnel. Hvis du skal campe anbefaler jeg en liten campingplass som ligger langs den gamle E16. Ta av ved Borgund service senter og følg veien 1 km. Meget rolig og nostalgisk med campinghytter fra sekstitallet. Ikke ta feil og ta inn på campingen som ligger tett innpå nye E16. Bråkete og sjarmløs.
Borgund stavkirke sett fra Sverresstigen
Kongeveien er den gamle veien til Bergen, fra 1600 tallet. Vindehella, rett ved Borgund stavkirke er et fantastisk stykke ingeniørkunst fra 1808. Absolutt verdt et besøk. Kjør gamleveien litt forbi kirken retning Lærdal (etter et besøk i denne selvfølgelig, en av Norges best bevarte stavkirker), og du kommer til en parkeringsplass i bunnen av Vindhella. Gå denne opp og returner gjerne Sverrestigen, så får du en rundtur. Videre kan det anbefales å gå Galdane, langsmed elven. Parkering for denne turen er litt lenger ned i dalen. Det går busser fra Lærdal så du kan ta bussen opp og returnere til fots.
Vindhella
Galdane
I retning Oslo besøkte vi og Øie stavkirke i Vang. Denne er liten og ikke så spektakulær som Borgund, men interessant fordi den innvendig har bevart den opprinnelige katolske innredningen. De andre kirkene ble bygget om etter at Luther gjorde sitt inntog her i landet. Grunnen til det katolske interiøret er også interessant. Kirken ble funnet under gulvet på en nyere kirke på begynnelsen av 1900 tallet, og gjenreist på 1950 tallet. Den hadde blitt revet fordi den sto på et flomutsatt sted. Og is stedet for å gjenbruke materialene i den nye kirken, noe som dessverre var vanlig, så hadde menigheten lagt kirken under gulvet. Guidene var et entusiastisk tysk pensjonist-ektepar som hadde guidingen som sommerjobb. Bra Norsk snakket de, og de ville gjerne ha flyttet til Vang, men deres tyske pensjon passet dårlig med norsk prisnivå.
Flere bilturer i Norge:
Fricamping på Finnskogen – uten kø
Kristiansund og Smøla
