Tvers igjennom Romania, fra Ukrainias grense i nord, over Karpatene, gjennom Transylvania i midt-Romania til Serbias grense i Sør er det etablert en fotturrute; Via Transilvanica. Ruten går over fjell, gjennom skog og grønne beitemarker. For det meste følger den stier og kjerreveier, av og til litt asfalt.
I Romania er det ikke veldig avfolket på landsbygda, så det fins godt om overnattingssteder i små, sjarmerende landsbyer. Veldig mange er hos private hvor du kan få både frokost og middag. Andre steder er det overnatting i fraflyttede hus. Så du kan tilbringe natten i et hus fra sekstenhundretallet med gamle møbler og skeive tregulv. Disse husene er som regel utstyrt med moderne bad og kjøkken så du kan fint greie deg selv. Noen steder kan du bestille middag hos en lokal. Selv de minste landsbyer har en liten butikk hvor du kan handle det viktigste.
På tur gjennom Terra Saxonum
Jeg valgte å gå den delen av ruten som heter Terra Saxonum, et skogfylt område på 500-700 moh. Dette er en del av Transylvania, midt i Romania, nord-vest for byen Brasov. Se under om hvordan du kommer deg til Brasov.
Brasov er en veldig hyggelig by med en fin gamleby, så legg gjerne inn en stopp her. Gamlebyen er bilfri og langs den brede, brosteinsbelagte gågaten er det mange restauranter og et yrende liv. Severdighetene er flere tårn fra 1500 tallet, og den sorte katedral. Den fikk navnet sitt etter en bybrann i 1689 som farget den svart.
Navnet Terra Saxonum kommer fra innvandring, særlig fra nordlige Tyskland. På tysk kalles området Siebenbürger Sachsen. Sakserne var driftige, og mangel på land drev de sørover. Transilvania var tynt befolket og var velegnet for jordbruk, og den ungarske kongen inviterte sakserne til å slå seg ned her. Her etablerte de mange landsbyer, men var stadig truet av angrep av Ottomaner og slavere østfra.
Festningskirker
Og så fikk de den geniale ideen at de kunne kombinere gudshus og beskyttelse.
Resultatet ble festningskirker. Solide, høyreiste bygg. Kirkene er gotiske, men til forskjell fra gotiske kirker som har store vindusflater muliggjort av søylearkitekturen som kom med gotikken, har ikke disse kirkene vinduer, men skyteskår.
Rundt kirken ble det i tillegg bygget en solid mur med tårn, som en tradisjonell festning. Totalt ble det bygget 300 festningskirker, og du kan besøke mange av disse underveis.
De fleste er avlåst, men på porten er det et telefonnummer du kan ringe for å få låst opp. Den som låser opp forventer ingen betaling, men husk å donere til vedlikehold.
Du kan lese mer om festningskirker her: Festningskirker i Transilvania, Romania
Start i Archita
Ruten starter i Archita som du enkelt når med tog fra Brasov. Benytt gjerne anledningen til å se på den fantastisk flotte festningskirken de har her.
Den første dagsetappen er på 30 km. Jeg syntes det var litt tøff start og jukset litt ved i stedet ta bussen til Rupea, overnatte her, og deretter taxi til Saint George klosteret. Derfra er det 15 km til første overnatting i landsbyen Crit.
En fordel med å gå om våren er at det er så ufattelig grønt over alt. Fra klosteret gikk jeg ut gjennom grønne enger i et buktende landskap. Vårgresset er fortsatt kort så det lett å gå, og uten å bli våt selv om det var ganske fuktig etter nattens regn.
Etter en times tid gjennom grønne enger går stien inn i skog, og jeg støter på det første advarselsskiltet om bjørn. Det er gammel lauvskog med store trær og ingen underskog, så det er god sikt innover i skogen. Allikevel følte jeg meg ikke spesielt høy i hatten og hadde ingen lyst til å støte på bjørn, spesielt ikke en med unger. Så jeg annonserte tydelig min ankomst ved å rope ut: «Her kjem eg, det er berre meg». Siden dette er et meget ruralt område virket det naturlig å bruke nynorsk. Ingen bjørn viste seg.
Les mer om bjørn under.
Sauer og hunder
Vel gjennom skogen kom jeg på ny ut på grønne enger, og et nytt problem materialiserte seg, sauer. Sauene i seg selv er ikke problemet, men de som vokter dem, hundene. Der det er sauer er det også vakthunder som skal beskytte dyrene for bjørn og ulv. Gjerne en 5-6 stykker. Og de anser deg som en mulig fare, så straks de får ferten av deg kommer hele kobbelet stormende, høylytt gjøende.
Strategien er å ignorere de. I utgangspunktet velg en rute så langt du kan unna saueflokken. Når hundene kommer, fortsett stødig på kursen. Hundene kommer til å følge deg tett bak, gjøende, knurrende og glefsene. Ikke opptre truende, ikke se på hundene. Noe særlig hyggelig er det ikke, spesielt om du er redd for hunder. Når du er forbi sauene gir de seg og løper tilbake til flokken, uten å bite. Som regel. Det er også en gjeter i nærheten, men han gjør ingen ting for å stagge hundene.
Jeg støtte på hunder 2 ganger i løpet av 7 dager, så ikke noe stort problem.
Det er rabies i Romania, men gjeterhundene har ikke det. Nord i Karpatene fins det derimot mange løshunder, hunder som har stukket av. Disse kan være farlige, og det kan være lurt å ta en rabiesvaksine hvis du skal dit. Les om Karpatene her: Romania, bil og offroad i Karpatene og Transylvania
Vel forbi hundene åpner landskapet seg mer og jeg kan se ned på landsbyen Crit hvor jeg skal overnatte. De små rumenske landsbyene består som regel av en gate hvor de fargerike husene ligger tett med gavlen vendt mot veien. Jeg finner lett fram til Casa Brutarului hvor jeg har bestilt rom på Booking.com og blir tildelt et moderne, men iskaldt rom. Til middag er det svinekjøtt og polentapudding. Polenta kommer du til å se mere til…
Crit – Cloasterf – Saschiz
Frokostene i Romania er overdådige. Egg og utallige typer pålegg. Det gjelder å passe seg for ikke å overspise når du skal gå 15 km etterpå. Igjen opp gjennom nydelig, åpen lauvskog, deretter ned gjennom grønne enger. Du kommer innom landsbyen Cloasterf på veien. Der finner du en flott festningskirke som er verdt et besøk. Den er avlåst, men ringte telefonnummeret på porten og fikk den låst opp. Vi var heldige og fikk guidet omvisning av en engelskspråklig ung mann.
Yngre rumenere snakker brukbart engelsk, og eldre har lært tysk i skolen. Mange har gått tyske skoler og snakker flytende tysk. Tidligere var det en overvekt tyskettede i området. Mange flyttet tilbake til tyskland, særlig under kommunistperioden, men fortsatt er det mange som er etterkommere av sakserne, og identifiserer seg som tyske.
Fra Cloasterf går det på asfalt til Saschiz hvor jeg tar inn på Saschiz Lodging and Glamping. Jeg var litt i tvil om dette stedet, på grunn av navnet. Men det viste seg å være et utrolig hyggelig. Huset var gammelt, hagen var stor, og om kvelden fyrte de opp et enormt bål i peisestuen hvor vi kunne slappe av etter dagens slit i deilige lenestoler. Det var også et velutstyrt kjøkken, så jeg lagde middag selv.
Cloasterf har en flott festningsskirke som er åpen på dagtid. Dessverre er muren rundt revet, men kirkebygget er verdt et besøk.
Saschiz – Daia – Sapartoc
Igjen går det bratt oppover gjennom skog. Du passerer festningen Cetatea Țărănească som er verdt et besøk. På vei ned mot Daia er det veldig leirete, bratt og glatt. Der du følger kjerreveier blir det veldig gjørmete etter regn, og det kan være veldig bratt. I tillegg har veien ofte gravd seg ned i en mange meter dyp renne som gjør det umulig å gå utenom. Om du ikke går med staver til vanlig vil jeg sterkt anbefale å bruke det her. Det hjelper deg oppover og minsker risikoen for å seile på rumpa ned. Ofte møtte jeg andre vandrere med en improvisert kjepp. Her så jeg også bjørnespor i leira for første gang.
Daia er en liten, ganske fraflyttet landsby uten så mye å by på. Så jeg fortsatte til Șapartoc. Der ligger et fint lite overnattingssted, Sapartoc Traditional Romanian Village, en liten avstikker fra løypa. Jeg møtte noen nederlendere som fortsatte videre til Sighișoara. Det blir 30 km på en dag. Jeg syntes det holdt lenge med de 18 km jeg hadde gått fra Saschiz. Men nederlenderne hadde ikke funnet noen overnattingssteder på Booking.com. Ikke alle steder ligger på Booking. Her i Sapartoc måtte du ringe eller sende melding på Whatsapp for å bestille rom. Telefonnummeret finner du i turguiden. Whatsapp er veldig greit når du ikke kan språket da den har innebygget oversettelse. Se under for link til guiden.
På vei inn i den knøttlille landsbyen stusset jeg over at de hadde hele 4 små kirker. Vertinnen på det utmerkede overnattingsstedet forklarte at det ikke var uvanlig. Det var en lutheransk, en ortodoks, en reforma (Kalvinistisk) og en katolsk. Vertinnen hadde gått tysk skole og snakket flytende tysk og bra engelsk.
Sapartoc – Sighișoara
Videre neste dag fortsatte turen gjennom skog på en grusvei, deretter på en nydelig sti inn mot byen Sighișoara. Jeg hadde planlagt for en hviledag, så jeg hadde bestilt to overnattinger i gamlebyen. Det angret jeg ikke på; Sighișoara har en fantastisk flott gamleby. Den ligger på en høyde i sentrum av byen, med en 1300 – 1500 talls katedral kneisende på det høyeste punkt. Mange trapper å gå opp dit, men absolutt verdt anstrengelsen. Ellers er gamlebyen fylt med fargerike bygninger, smale brosteinsbelagte gater og tårn. Klokketårnet som kan ses fra alle steder i byen er fra 1200 tallet, og byen er på UNESCOS verdensarvsliste. Selvsagt kryr det av turister.
Uansett fant jeg meg et lite Casa med overnatting, og en biergarten på den andre siden av den smale gaten. Perfekt kombinasjon for en dags rekreasjon.
Sighișoara – Stejărenii
En hviledag viste seg å være mitt i blinken. Etter fire dager og 60 km følte jeg en tiltagende stølhet i bein og rygg, og venstre kneet klaget mer og mer. Men så, femte dagen var alle plager som blåst bort. Så jeg travet velopplagt i retning Stejărenii. Underveis ble jeg innhentet av en sveitser i 20-årene. Han hadde startet tidlig helt i nord, og hadde tenkt og gå hele strekket på en sommer, totalt 142 mil.
Overnatting i Stejărenii hadde jeg bestilt via Whatsapp, men noen adresse hadde jeg ikke. Adressene i disse små landsbyen er bare landsbynavnet og et husnummer. Så jeg måtte spørre meg fram. Jeg traff på en tysktalende som visste hvor det var. Det var 2 km utenfor landsbyen og mannen tilbød seg prompte å kjøre meg dit. Jeg takket ja. Å traske 2 km langs asfalt etter en dag i naturen blir litt nedtur.
Overnattingsstedet vist seg å være en grisefarm. Det så litt shabby ut, med gamle bilvrak, et lite hus og et langt grisehus. Men jeg ble tatt strålende i mot. Dessverre hadde de overbooket en smule. Det kom et følge på 5 rumenske damer senere på dagen. De fikk de to rommene, så jeg måtte ta til takke med en sovesofa i en ombygd garasje som også tjente som spiserom. Men skitt au, man tåler da såpass. Toalettet vare inne hos damene, så hvis jeg måtte tisse om natten var det bare å gå ut på jordet sa verten. Han var en svær brande med hender som spader og var svært snakkesalig. Vi var vel omtrent like gode/dårlig i tysk, men hadde en lang samtale hvor han spurte og grov om Norge og fortalte om gården sin. Tilbehør til samtalen var stadige påfyll av hjemmelaget plommebrennevin.
Plutselig reiste han seg og ba meg følge med; vi skulle lage pølser. Jeg ble tildelt en stol hvor jeg bivånte dagens middag bli til, bratwurst laget med en håndsveivet pølsemaskin.
Den overdådige middagen; suppe, pølser, grisekjøtt og polenta supplert med hjemmelaget vin og brennevin spiste jeg og de 5 damene på rommet mitt. Noen av damene snakket engelsk og det ble en vellykket aften. Det kan jo bli litt ensomt å gå i skogen og gaule for seg selv, så hyggelig med selskap til kvelds.
Stejărenii – Mălâncrav
Dagen etterpå var grå og regnfull. Verten tilbød seg å kjøre de første to kilometerne som var langs asfaltvei. Alle takket ja, og 7 personer presset seg inn i den lille bilen. Deretter var det å legge i vei i gjørma. Det gikk bratt oppover en traktorvei, og gjørma føltes bunnløs. Enorme kladder bygde seg opp rundt støvlene og beina sklei alle veier. Vi hadde heldigvis alle staver, ellers hadde vi neppe kommet oss opp.
Nedover var det enda brattere, gjennom skjæringer 3-4 meter dype hvor det var umulig å gå utenom. Jeg hadde lyst til å legge armene på ryggen og skøyte ned, men valgte den noe sikrere metoden hvor jeg satte stavene foran og nærmest skled nedover.
I Mălâncrav hadde jeg bestilt rom via Experience Transylvania og fikk en hel leilighet for meg selv. To store rom i et gammelt hus med rustikke møbler og et tregulv slitt av mange års bruk. Etter en stund kom en ung dame med en stor kurv ved og fyrte opp kakkelovnen i rommet. Jeg var kald, og det meste var vått, så det var vidunderlig. Damen snakket flytende tysk og la ut om hvor godt hun og familien trivdes ute på landet, langt fra larm og stress. Hun fortalte at selv om det var en overvekt gamle i landsbyen, så hadde unge begynt å flytte tilbake. Du får kjøpt et utmerket hus for under 50.000 Euro.
Festningskirken i Mălâncrav bør absolutt besøkes. Den er unik fordi de opprinnelige veggmaleriene fra 1300 tallet er bevart. I de øvrige kirkene ble de overmalt under reformasjonen. Taket og veggene i koret har veldig godt bevarte fresker, mens freskene på veggene i skipet er mer utydelige.
Mălâncrav – Biertan
Igjen regn, om ikke like mye som gårsdagen. Heldigvis er det sti og ikke traktorvei, og dermed ikke så gjørmete. Stien slynger seg gjennom vakre dalfører hvor hjort og sauer gresser. På god avstand heldigvis, så ingen hunder å se.
Jeg passerte gjennom Copșa Mare hvor festningskirken sto åpen. Ikke en sjel og se, så jeg tillot meg å spise lunsj der inne, i ly for regnet.
I Biertan har jeg igjen et gammelt hus med to kjempestore rom for meg selv, med store kakkelovner. Dessverre kommer det ingen dame denne gangen og fyrer opp, så jeg må nok ta på meg våte støvler i morgen.
Biertan har en av de mest kjente festningskirkene. Den ligger imponerende til på en høyde og får besøk av busslass med turister hver dag.
Biertan – Medias
Egentlig skulle jeg gå to dagsmarsjer til, til byen Medias. Men værmeldingen for de neste to dagene var tragisk. Jeg hadde gått 7 dager og 100 km og var fornøyd. Mere gjørme virket ikke tiltrekkende. Så jeg avsluttet og tok bussen til Medias, ble der to dager og så en dag i Sibiu.
Disse byene kan du lese mer om her: (kommer)
Bjørn
Romania har Europas høyeste tetthet av bjørn. Bjørnen holder til i skogen og de prøver å unngå mennesker. Men, det er en viss risiko for å støte på dem langs stien. Hver gang du går inn i et skogsområde står det et advarende skilt: Pass opp for bjørn etter solnedgang. Det er da bjørnen er mest aktiv, men du kan selvfølgelig være uheldig å støte på de på dagtid også.
Så noen aktsomhetsregler bør du følge. Pass på å lage støy når du går så bjørnen har tid til å trekke seg unna. Det er en fordel å gå flere i sammen. Da snakker man gjerne og lager mer bråk.
Går du alene, som jeg gjorde, så snakk høyt med deg selv eller gå gjennom sangrepertoaret ditt. Mange har med en fløyte rundt halsen som muligens kan skremme bjørnen.
Vurder gjerne å kjøpe en bjørnespray. Det er en kraftig pepperspray som er effektiv opp til 10 meter. Faktisk sikrere og mer effektiv enn skytevåpen sies det. Pepperspray er forbudt i de fleste europeiske land, men kan kjøpes fritt i Romania. Jeg kjøpte en i Brasov, men fikk heldigvis ikke bruk for den. Ikke prøv å ta den med hjem. I Norge klassifiseres pepperspray på linje med en pistol.
Skulle du støte på en bjørn så er reglen: ikke løp. Stopp, snakk eller rop til den, og trekk deg langsomt tilbake. Har du spray så gjør den klar. Les mer her: https://www.wildtransylvania.com/p/safety-tips-bears.html
Komme seg dit
Brasov har en internasjonal flyplass med ruter til mange utenlandske byer. Men fra Norge er det vel så enkelt, og billigere, å fly til Bucaresti og deretter ta toget 2,5 time til Brasov. Fra flyplassen Aeroport Henri Coandă i Bucaresti kan du ta toget til Gare del Nord, og deretter til Brasov. Fra Brasov kan du så ta buss eller tog videre til startpunktet, feks Archita. Eller som jeg gjorde, til Rupea, og så drosje til klosteret Sfântul Gheorghe. Det skal visstnok være mulig å overnatte i klosteret.
Når bør du dra
Jeg startet i midten av Mai. I Mai kommer det en del nedbør, så regn med å bli våt. Av de 7 dagene jeg gikk hadde jeg 5 dager med lettskyet vær, og 2 dager med regn. Temperaturen var fra 15 – 20 grader. Mai været er ustadig, så du kan like gjerne oppleve temperaturer opp mot 30 grader i slutten av måneden. Juli og August er vanligvis ganske varme, mens høsten er tørr og med behagelig temperatur.
Hva trenger du å ha med
Dette er jo avhengig av årstiden selvfølgelig. Velger du å ligge innendørs holder det med en liten sekk. Gjerne et par tynne ullgensere og lette innesko. Mat får du kjøpt underveis. Med lunsj for dagen, 1,5 liter vann og en pose müseli for frokost veide sekken min under 7 kg. I tillegg kom staver.
Sørg for å skaffe deg et godt kart. Jeg gikk meg vill flere ganger. Stien er godt merket, men det kan være mange sidestier, og det er lett å gå seg vill. Jeg bruker Locus Maps på Android-telefonen min, og lastet ned en gpx-fil fra Via Transilvanica-nettstedet.
Les om kart-apper her: Navigasjon for overlanding og fotturer
Linker
Via Transilvanica – Offisiell side med guidebok og gpx filer med ruten: https://www.viatransilvanica.com/en/
Experience Transylvania – Leie hus og leiligheter : https://www.experiencetransylvania.ro/
Busser i området : https://www.autogari.ro/
Tog CFR: https://m.infofer.ro/en-GB/Itineraries
Transylvanian Saxons: https://en.wikipedia.org/wiki/Transylvanian_Saxons
Festningskirker: Festningskirker i Transilvania, Romania
