Dette er en reisebeskrivelse fra en gruppe som reiste rundt i 5 uker i leide biler.
I post 1: Madagaskar Roadtrip. Båttur til Tsingy.kan du lese om turen fra Tana (Antananarivo) med bil og 2 dagers båttur ned Tsiribihina elven. Her er det og praktisk info om å reise på Madagaskar.
I post 2: Madagaskar Roadtrip 2. Tsingy og 4×4 langs vestkysten.står det om besøk i den unike fjellformasjonen Tsingy, og turen
Her i post 3 er om den mye brukte turistveien RN7 fra Toliara til Tana med besøk i Isalo og Ranomafana nasjonalparker.
I post 4 Madagaskar Roadtrip 4. Østkysten – Ambila Lemaitso kan du lese om kysten øst for Tana, om de flotte resortene som ligger her, om backwater området og Canal des Pangalenes.
Alle poster om Madagaskar fins her Madagaskar
Etter den mildt sagt rystende turen langs vestkysten fra Tsingy til Toliara som du kan lese om i post 2 så vi fram til å cruise avgårde på asfalt langs RN7 til Tana. RN7 er den mest brukte turistveien på Madagaskar. Den gir deg et inntrykk av det varierte av landet.
Men ut fra Toliara var det ikke mye cruising. De 10 første milene var over gjennomsnittet dårlig med massive hull i veibanen. I tillegg var landskapet flatt og kjedelig. Åpne, brunsvidde marker. I følge sjåføren hadde alt dette vært dekket av skog. Nå var den hugget, primært for å skaffe brensel. All matlaging foregår over åpen ild. Langs veien er det mange små salgsboder med noen få vedskier, og små hauger med trekull.
Langs veien kan vi se trailersjåfører som koker seg lunch i digre gryter over åpen ild.
Etter hvert blir landskapet anderledes. Det dukker opp fjell ispedd irrgrønne risfelt i terrasser. Langs kysten var husene av strå, her er de av mur. Ganske pussige hus med liten grunnflate, men i to etasjer. Grunnen til så forskjellig byggeskikk er nok tilgangen på byggematerialer. Langs kysten er det sand hvor det vokser strå, i innlandet har de leirholdig jord som kan brennes til murstein.
Mursteinen er svært kortreist. Der det er risfelt er det også ovner hvor det brennes murstein. Eller ikke egentlige ovner. Leirjorden formes til murstein som så stables i store, firkantede hauger med kanaler og fyringsrom i bunnen, så steinen utgjør selve ovnen. Så stapper man inn ved og lar det brenne en stund. Deretter fraktes steinen med oksekjerrer til byggeplassen, mens ris så dyrkes der hvor leirjorden er gravd ut. En økonomisk og praktisk byggeteknikk.
Rom brenneri
Nasjonaldrikken på Madagaskar er rom som lages av sukkerrør. Rundt en sving dukket et av de mange brenneriene plutselig opp. Produksjonsfasilitetene lå helt inntil, og på begge sider av veien. Gjæring på den ene siden, brenning på den andre. Ingen vegger, men et tak som dekket uthulte trestokker fylt med vann som kjølte destillatet som kom fra vedfyrte kjeler i den ene enden. Mellom kjølestokkene lå en mann og sov ut rusen etter å ha testet brygget.
Rommen var til salgs på gamle vannflasker. Vi kjøpte en, men kan ikke anbefale produktet.
Samtidig som fjellene dukket opp ble heldigvis veien bedre også, og holdt seg rimelig bra helt til Antsirabe. Det var en del asfalteringsarbeid på gang, så denne veien er tydeligvis prioritert. Men totalt sett kan du ikke regne med mer enn 40 km/time i gjennomsnitt, så beregn god tid på den 920 km lange veien.
Isalo nasjonalpark
Men det er ingen grunn til å haste avgårde. Gjør for eksempel en stopp ved Isalo nasjonalpark. Her er det flere overnattingssteder. Vi valgte Isalo ranch som vi likte godt. Nasjonalparken er etablert i et område med rødlige kalksteinsformasjoner, litt som et månelandskap. Du kan vandre på egenhånd inn mellom klippene som stikker opp av sanden, eller delta på guidet tur gjennom canyons og opp på topper. Vi valgte det siste og fikk en tur på smale stier i bratte heng, med små bekker i bunnen. Det var tett med palmer, busker og trær, og jungelfølelsen var intens.
I enden av en canyon var det to naturlige kulper med fossefall som innba til bading. Som avslutning på turen var det stor lunch ved en leirplass. Kaldt øl var båret opp hit og medbrakt kokk hadde stelt i stand varm lunch over den vedfyrte gruen. Og selvsagt var det lemurer som hoppet rundt i trærne, eller kom ned for å studere oss turister. Sikkert med håp om å stjele en matbit.
Fianarantsoa
Gjør gjerne en stopp i denne historiske byen som var provinshovedstad tidligere. Byen ligger 1200 meter over havet og har en interessant gamleby på en høyde midt i byen. Her kan du spasere mellom gammel tre- og murhusbebyggelse på brolagte gater.
På kvelden tok vi oss en tur fra hotellet til den lokale Carrefour butikken, der hvor turister kan kjøpe alt de savner hjemmefra. Men vel fremme fant vi ut at butikken var flyttet. Samtidig braket det løs og himmelens sluser åpnet seg. Vi stormet tilbake til hotellet, men ble absolutt gjennomvåte i løpet av sekunder. Moralen er, gå aldri ut på kveldstid uten regntøy.
Har du tid kan du ta toget ned til Manakara på østkysten, en spektakulær togreise over et utall broer og tunneller. Toget går tre ganger i uken og turen kan ta en til to dager. Som det meste på Madagaskar er det ikke lett å forutsi.
Ranomafana nasjonalpark
Litt nærmere Tana kan du ta en avstikker på RN45 til Ranomafana naturpark. Her møter du regnskog, bratte stier og glatte skrenter. Jungelstemning med bambus å lianer å holde fast i. Ikke alt er tilpasset de som er dårlig til beins, men guidene ser vel an sitt publikum. Lemurer ble observert og vi sklir nedover stupbratte skrenter for å se de små krabatene. Lemur-spottere er utplassert på strategiske steder og ringer guidene når de dukker opp. Så blir det rush og plutselige opphoping av turister som fotograferer som gale.
Ambositra
Kan og være verdt en stopp. Byen er kjent for sitt håndverksmiljø og du vil finne mange butikker og boder som selger dette. Særlig folk fra Zafimaniry er kjent for sine trevarekunster.
Antsirabe
Siste stopp før Tana er Antsirabe som vi også var innom på vei vestover. Byen har mange koloniale bygninger med spa hotell og en flott jernbanestasjon. Og mange steder du kan kjøpe håndverksprodukter.
