De baltiske landene Estland, Latvia og Litauen er ikke av de mest besøkte. Nettopp det gjør de attraktive for en roadtrip. Bortsett fra i byene Riga og Tallinn trenger du ikke å vasse i turister. Landene har små og trivelige campingplasser, og masse natur egnet både for både fot- og sykkelturer. Og det er mange severdigheter.
Vi har blitt gamle og sedate og har byttet ut vår trofaste Land Cruiser 78, Panser-Dronningen, med en Hymer MLT-570, Plast-Kongen. Litt luksus må man unne seg på sine gamle dager. Særlig fornøyd er vi med at den har toalett, omtalt som Million-Dassen. Rent billige er ikke slike biler, men har du passert 70 har du nattlige behov. I tilfelle besøk i stråka utafor har bilen firehjulstrekk og god bakkeklaring.
Som oppvarming går vår første tur med bilen går gjennom siviliserte strøk. En rundtur rundt Østersjøen. Ferge fra Trelleborg sør i Sverige til Rostock i Tyskland. Deretter gjennom Polen, Litauen, Latvia, Estland og ferge fra Tallinn til Stockholm.
Rügen
Rostock hopper vi raskt over. Byen er en gammel hansaby, men ikke spesielt interessant. Da er nabobyen Weimar langt finere, men der har vi vært tidligere. Første stopp blir i stedet Rügen, Tysklands største øy kjent for sine milelange strender. Den er flat og fin, har store nasjonalparker og godt egnet for sykkelturer. Med en stor bobil er det lett å hive syklene bakpå.
Nazistene var opptatt av folkehelsa, og som en del av deres «kraft durch freude» program bygget de et enormt feriekompleks i Prora, faktisk verdens lengste bygningskompleks på 4,5 km langs en like lang sandstand. Her skulle 20.000 mennesker nyte badelivet. Men krigen kom i veien og bygningene ble aldri fullført. Etter krigen overtok russerne og DDR-myndighetene bygget og brukte noen av de til militære formål. Russerne sprengt også en del i lufta. Men mesteparten er intakt og pusset opp som ferieleiligheter av private selskap. Ett museum i en del av den ikke-oppussede delen av komplekset forteller historien og er verdt et besøk. Også stranden selvsagt, for den som liker soling eller en iskald dukkert.
Etter Prora gikk turen til spissen av Rügen hvor det er en stor skogkledd nasjonalpark med innbyende stier, både for syklende og vandrende.
Stralsund
Rett innenfor Rügen ligger byen Stralsund som i likhet med Wismar har en flott gamleby som er på UNESCOS liste. Byen ble bombet under krigen og neglisjert i DDR tiden. Men flott restaurert etter gjenforeningen. Bruk noen timer her.
Peenemünde
Nær grensen til Polen kan du, særlig om du er historieinteressert, svinge innom Peenemünde. Stedet er kjent som forsøksområde for tyskernes rakettforskning før og under krigen. Her finner du et stort militær-historisk museum. Mange av installasjonene ble sprengt av russerne etter etter krigen, men du kan fortsatt ved hjelp av et godt kart finne noen relativt intakte forsøksområder inne i skogen som omgir tettstedet. Jeg fant en teststasjon for V-2 raketter etter litt sykling gjennom åker og eng. Det var noen forfalne brakker og en høy, sirkulær jordvoll med bunkerser. Ikke allverden spennende. Et par flått fikk jeg på kjøpet.
Gdansk
Ved Østersjøen ligger Gdansk, en historiefylt by med atter en velholdt gamleby. Har du lest Blikktrommen, eller sett filmen, vet du at her fant noen av de første trefningene mellom tyskere og polakker sted under annen verdenskrig. Gdansk/Danzig var en by delt mellom Tyskland og Polen, og tyske irregulære styrker angrep det polske postkontoret i byen. Postkontoret er der enda og er i dag et museum.
Mikołajki
Vi trengte en stop-over på vei til Litauen og ved en tilfeldighet havnet vi på en camping i den lille byen Mikołajki, vakkert beliggende ved et kompleks av sjøer og kanaler øst i Polen. Og ved en ny tilfeldighet oppdaget vi at Wolfsschanze, Hitlers bunkers på østfronten lå like i nærheten. Det var ikke store omveien så vi bestemte oss for å besøke dette historisk interessante stedet. Vi fulgte Google Maps langs smale landeveier, men dessverre endte veien i en sperring hvor det ble bygget en ny jernbanestrekning. Vi prøvde en ny vei, men den endte også i togskinner. Neste veiforslag betydde en times kjøring i feil retning, så det ble droppet.
Litauen
Jurbarkas
Litauen er et preget av flatt åkerlandskap, store skoger og nedslitte asfaltveier. Til og med motorveiene er et lappverk av asfaltflekker og har dype spor som gjør kjøringen vinglete og slitsom. Vi hadde fått tips om at området langs elven Nemunas skulle være naturskjønt og med mange severdigheter. Så vi satte kursen mot Jurbarkas i vest for å følge elven mot Kaunas og Trakai, vårt neste mål.
I Jurbarkas fant vi en herlig campingplass, Kempingas Medaus Slėnis hvor verten overraskende snakket norsk. Hun jobbet som arkitekt for et firma som leverte hytter til Norge. En stor, lun plass med spredte trær hvor vi fant en krok for oss selv. Etter hvert fant vi ut at dette var ganske typisk for plassene i Baltikum. Romslige, rimelige, velholdte og ofte med en liten kafé.
Langs elven var det tett med brune skilt til diverse severdigheter. Vi nøyde oss med et par slott, og en gammel herregård. Sistnevnte var kanskje mest interessant. Den var ikke synnerligen restaurert, men sto åpen, ingen mennesker å se. Innvendig var det spøkelsesaktig dunkelt med dyrehoder, støvete møbler og masker på veggene.
Kaunas
I Kaunas gjorde vi en stopp for å se Fort 9, et fort fra 1800 tallet, og en del av en rekke fort som omringer byen. Under krigen var det åsted for drapet på 40.000 jøder. Det er reist et stort monument i sovjetisk stil på stedet. Etter krigen brukte Sovjet stedet som fengsel for litauere som skulle deporteres. Totalt ble kanskje så mange som 300.000 litauere deportert etter krigen.
Trakai slottsøy
Litauen har mange slott, og dette er det mest berømte, og mest besøkte. Det kneiser flott ute på en øy som du kan nå via en gangbro. Slottet er sterkt restaurert og er kanskje finest å se på avstand.
Klaipėda
Vi ønsket igjen å se havet og satte kursen for Klaipėda, Litauens eneste havneby. Vi campet litt nord for byen og syklet sammen med mange andre de 4 kilometerne inn til sentrum. Det var veldig fint tilrettelagt for sykkel; brede asfaltveier gjennom skogen langs sjøen. I det hele tatt er Litauen velegnet for sykling. Flatt, gode sykkelveier og mye skog som tok av for vinden som det var mye av.
En kort fergetur fra sentrum tar deg ut til Curonian Spit, en 10 mil lang smal landtunge som går helt ned til den russiske enklaven Kaliningrad.
Øya er i prinsippet en enste lang sandstrand med en skogfylt ås på midten. Igjen fine sykkelveier hvor du kan sykle helt til grensen. Mye folk på stranden, men få i vannet som var av det kjølige slaget.
Korshøyden
En interessant stopp på vei mot Latvia var korshøyden ved byen Siauliai i Litauen. Siden 1200-tallet har dette vært et pilegrimssted for litauiske katolikker som markerer nasjonal identitet og kristen tro på en fredfull måte. Det kommer folk fra hele verden for å sette ned korsene sine, som har hilsener på mange ulike språk. Sovjeterne prøvde tre ganger å jevne stedet med bulldosere. Men folk ryddet opp, og det er nå flere hundre tusen kors her. Det var spesiell stemning da en busslast med pilegrimer gikk i prosesjon og sang salmer før de satte ned korsene sine.
Latvia
Litt utenfor byen Jelgava dumpet vi ned på turens minste camping, Kempings “Cīzeri”. Faktisk var vi eneste gjester på den lille plassen på bredden av elven Lielupe. Plassen fant vi på Google Maps, men brukte allikevel en halv time med leting før vi traff på eieren som kjørte foran oss over en åker med utydelige hjulspor hvor en glenne i skogen åpenbarte seg. Plassen var parkaktig med kort gress og spredte trær, uten vann og med utedo. Den gav følelsen av å fricampe og kan anbefales. Men ring og få hjelp til å finne fram.
Gauja nasjonalpark
Heldigvis forbedret veistandarden seg betydelig når vi krysset grensen til Latvia, og gode veier førte oss til Latvias største nasjonalpark, Gauja, oppkalt etter elven som slynger seg gjennom det kuperte landskapet. Camping Žagarkalns ligger ved elven, har en liten bar og er utgangspunkt for mange fot- og sykkelturer langs elven og inn i skogene. Området har en interessant geologi med mange huler og kilder. Langs elven og opp på knausene går det merkede stier som fører deg tett på naturen. Det er til og med en slalåmbakke her. En avveksling fra det ellers flate landskapet vi har reist gjennom, hele veien fra Rostock. Her møter vi også myggen som har fine klekkeplasser i de mange dammene som fylles fra kildene i fjellet. Myggen ble en sann følgesvenn på veien videre nordover.
Estland
Estland møter oss med uendelige skoger og heldigvis fortsatt god veikvalitet. Det er på tide med litt kultur så vi har lagt inn en stopp i Tartu for å besøke det estiske nasjonalmuseet.
Tartu – Nasjonalmuseet
Tartu er Estlands nest største by og har det største universitetet i landet, så ikke uventet at museet er lagt hit. Og for et museum! Bygningen er lang og smal og møter de besøkende med det lengste takutstikk jeg har sett. Du går under et høyloftet tak som under en enorm steinheller før du kommer inn i det ultramoderne bygget. Pussede betongflater og edeltre møter deg, alt er ekstremt smakfullt. Vi har vært i mange museer og dette vil jeg plassere høyt på lista for arkitektonisk utforming, foran Guggenheim i Bilbao. Utstillingen er også meget vel utformet. Mye dreier seg rimeligvis om tiden under den sovjetiske okkupasjonen, men også om de ulike folkeslag i landet. Blant annet en stor utstilling om Svensk-Estere.
Peipus sjøen
Peipus innsjøen er Europas femte største, delt mellom Estland og Russland. Ved bredden finner vi en liten campingplass inne i en skog av slanke furutrær. Det gir en lun fornemmelse og en følelse av å fricampe.
Et lite stykke nord for sjøen finner du det eneste russiskortodokse klosteret i Estland. Kuremae-klosteret har vært drevet av nonner siden 1891, og er fortsatt i drift. Det er en egen stemning i ortodokse kirker, fylt som de er av røkelse, ikoner og forgylling. Denne var intet unntak.
Narva
Byen Narva og elven med samme navn ligger helt nordøst i Estland. Grensen til Russland går midt i elven, som bindes sammen av en bro mellom de to landene, der det er sekstenhundretalls festninger på begge sider. Fra festningen kunne vi kikke over på russere på den andre siden som ruslet rundt på elvebredden og kikket over mot oss bare ca. hundre meter unna. Museet på festningen presenterte byens dramatiske historie. 98 prosent av Narva ble totalt ødelagt under 2. verdenskrig, så byen er preget av uskjønn sovjetisk arkitektur, så vi brukte ikke mye tid her.
Rummu
Siste stopp før fergen til Sverige som går fra den lille byen Paldiski litt sør for Tallinn er Rummu. Atter er fin liten camping. Jeg går en tur langs sjøen som ligger rett ved campingen og stusser over høye steinmurer og rester av piggtrådgjerder. Det viser seg etter hvert at jeg har havnet i et nedlagt fengsel fra sovjetperioden. Det var nå omgjort til et museum, Murru Vangla. Vannet jeg gikk langs var et tidligere steinbrudd hvor fangene arbeidet. De trange betongcellene var lite innbydende.
Fricamping
Estland er veldig godt tilrettelagt for fricamping. Stadig passerer vi skilt som peker inn blant ranke furutrær. Kjører du inn i skogen vil du finne fine, opparbeidede plasser med overbygde bord, søppelkasser og utedoer, til fri avbenyttelse. Til og med ferdighugget ved kan du av og til finne.
Byene
På denne turen har vi unngått byene. Vilnius, Riga og Tallinn har alle praktfulle, restaurerte gamlebyer. Riga og Tallinn blir anløpt av cruiseskip og har masse turister, mens Vilnius er mindre besøkt. Men vi besøkt alle tidligere da det er rimelige flyturer hit. Riga kan du lese om her: Førjulstur til Riga
