De baltiske landene Estland, Latvia og Litauen er ikke av de mest besøkte. Nettopp det gjør de attraktive for en roadtrip. Bortsett fra i byene Riga og Tallinn trenger du ikke å vasse i turister. Landene har små og trivelige campingplasser, og masse natur egnet både for både fot- og sykkelturer. Og det er mange severdigheter.

Estland kan du lese om her: Roadtrip og camping i Estland

Vi har blitt gamle og sedate og har byttet ut vår trofaste Land Cruiser 78, Panser-Dronningen, med en Hymer MLT-570, Plast-Kongen. Litt luksus må man unne seg på sine gamle dager. Særlig fornøyd er vi med at den har toalett, omtalt som Million-Dassen. Rent billige er ikke slike biler, men har du passert 70 har du nattlige behov. I tilfelle besøk i stråka utafor har bilen firehjulstrekk og god bakkeklaring.

Som oppvarming går vår første tur med bilen går gjennom siviliserte strøk. En rundtur rundt Østersjøen. Ferge fra Trelleborg sør i Sverige til Rostock i Tyskland. Deretter gjennom Polen, Litauen, Latvia, Estland og ferge fra Tallinn til Stockholm.

Rügen

Rostock hopper vi raskt over. Byen er en gammel hansaby, men ikke spesielt interessant. Da er nabobyen Weimar langt finere, men der har vi vært tidligere. Første stopp blir i stedet Rügen, Tysklands største øy kjent for sine milelange strender. Den er flat og fin, har store nasjonalparker og godt egnet for sykkelturer. Med en stor bobil er det lett å hive syklene bakpå.

Nazistene var opptatt av folkehelsa, og som en del av deres «kraft durch freude» program bygget de et enormt feriekompleks i Prora, faktisk verdens lengste bygningskompleks på 4,5 km langs en like lang sandstand. Her skulle 20.000 mennesker nyte badelivet. Men krigen kom i veien og bygningene ble aldri fullført. Etter krigen overtok russerne og DDR-myndighetene bygget og brukte noen av de til militære formål. Russerne sprengt også en del i lufta. Men mesteparten er intakt og pusset opp som ferieleiligheter av private selskap. Ett museum i en del av den ikke-oppussede delen av komplekset forteller historien og er verdt et besøk. Også stranden selvsagt, for den som liker soling eller en iskald dukkert.

Etter Prora gikk turen til spissen av Rügen hvor det er en stor skogkledd nasjonalpark med innbyende stier, både for syklende og vandrende.

Stralsund

Rett innenfor Rügen ligger byen Stralsund som i likhet med Wismar har en flott gamleby som er på UNESCOS liste. Byen ble bombet under krigen og neglisjert i DDR tiden. Men flott restaurert etter gjenforeningen. Bruk noen timer her.

Peenemünde

Nær grensen til Polen kan du, særlig om du er historieinteressert, svinge innom Peenemünde. Stedet er kjent som forsøksområde for tyskernes rakettforskning før og under krigen. Her finner du et stort militær-historisk museum. Mange av installasjonene ble sprengt av russerne etter etter krigen, men du kan fortsatt ved hjelp av et godt kart finne noen relativt intakte forsøksområder inne i skogen som omgir tettstedet. Jeg fant en teststasjon for V-2 raketter etter litt sykling gjennom åker og eng. Det var noen forfalne brakker og en høy, sirkulær jordvoll med bunkerser. Ikke allverden spennende. Et par flått fikk jeg på kjøpet.

Gdansk

Ved Østersjøen ligger Gdansk, en historiefylt by med atter en velholdt gamleby. Har du lest Blikktrommen, eller sett filmen, vet du at her fant noen av de første trefningene mellom tyskere og polakker sted under annen verdenskrig. Gdansk/Danzig var en by delt mellom Tyskland og Polen, og tyske irregulære styrker angrep det polske postkontoret i byen. Postkontoret er der enda og er i dag et museum.

Mikołajki

Vi trengte en stop-over på vei til Litauen og ved en tilfeldighet havnet vi på en camping i den lille byen Mikołajki, vakkert beliggende ved et kompleks av sjøer og kanaler øst i Polen. Og ved en ny tilfeldighet oppdaget vi at Wolfsschanze, Hitlers bunkers på østfronten lå like i nærheten. Det var ikke store omveien så vi bestemte oss for å besøke dette historisk interessante stedet. Vi fulgte Google Maps langs smale landeveier, men dessverre endte veien i en sperring hvor det ble bygget en ny jernbanestrekning. Vi prøvde en ny vei, men den endte også i togskinner. Neste veiforslag betydde en times kjøring i feil retning, så det ble droppet.

Litauen

Jurbarkas

Litauen er et preget av flatt åkerlandskap, store skoger og nedslitte asfaltveier. Til og med motorveiene er et lappverk av asfaltflekker og har dype spor som gjør kjøringen vinglete og slitsom. Vi hadde fått tips om at området langs elven Nemunas skulle være naturskjønt og med mange severdigheter. Så vi satte kursen mot Jurbarkas i vest for å følge elven mot Kaunas og Trakai, vårt neste mål.

I Jurbarkas fant vi en herlig campingplass, Kempingas Medaus Slėnis hvor verten overraskende snakket norsk. Hun jobbet som arkitekt for et firma som leverte hytter til Norge. En stor, lun plass med spredte trær hvor vi fant en krok for oss selv. Etter hvert fant vi ut at dette var ganske typisk for plassene i Baltikum. Romslige, rimelige, velholdte og ofte med en liten kafé.

Langs elven var det tett med brune skilt til diverse severdigheter. Vi nøyde oss med et par slott, og en gammel herregård. Sistnevnte var kanskje mest interessant. Den var ikke synnerligen restaurert, men sto åpen, ingen mennesker å se. Innvendig var det spøkelsesaktig dunkelt med dyrehoder, støvete møbler og masker på veggene.

Kaunas

I Kaunas gjorde vi en stopp for å se Fort 9, et fort fra 1800 tallet, og en del av en rekke fort som omringer byen. Under krigen var det åsted for drapet på 40.000 jøder. Det er reist et stort monument i sovjetisk stil på stedet. Etter krigen brukte Sovjet stedet som fengsel for litauere som skulle deporteres. Totalt ble kanskje så mange som 300.000 litauere deportert etter krigen.

Kaunas har en fin gamleby og det er lett å parkere, så stikk gjerne innom.

Trakai slottsøy

Litauen har mange slott, og dette er det mest berømte, og mest besøkte. Det kneiser flott ute på en øy som du kan nå via en gangbro. Slottet er sterkt restaurert og er kanskje finest å se på avstand.

Klaipėda

Vi ønsket igjen å se havet og satte kursen for Klaipėda, Litauens eneste havneby. Vi campet litt nord for byen og syklet sammen med mange andre de 4 kilometerne inn til sentrum. Det var veldig fint tilrettelagt for sykkel; brede asfaltveier gjennom skogen langs sjøen. I det hele tatt er Litauen velegnet for sykling. Flatt, gode sykkelveier og mye skog som tok av for vinden som det var mye av.

En kort fergetur fra sentrum tar deg ut til Curonian Spit, en 10 mil lang smal landtunge som går helt ned til den russiske enklaven Kaliningrad. Flott for en sykkeltur.

Øya er i prinsippet en enste lang sandstrand med en skogfylt ås på midten. Igjen fine sykkelveier hvor du kan sykle helt til grensen. Mye folk på stranden, men få i vannet som var av det kjølige slaget.

Du kan også ta med bilen ut på Curonian Spit og kjøre helt sør til grensen med Kaliningrad. Nedover øya er det sanddyner og strender, og masse furuskog. De slanke stammene bøyer seg alle mot øst, vekk fra vinden fra Østersjøen. Bortsett fra det er det ikke veldig mye å se. Helt sør er det en grei campingplass og en bitte liten by fylt av turister. Og en kjempestor sanddyne du kan klatre opp på og få et glimt av den russiske vaktposten på andre siden av grensen. Det er fint å gå tur i skogene, eller sykle om du har sykkel med deg. Men, fergen ut er dyr, 45 Euro (tur-retur), og i tillegg koster det 50 Euro å kjøre sørover inn i nasjonalparken. Det kan diskuteres om det er verdt det.

Žemaitijos nacionalinis parkas

Er en stor nasjonalpark med tett skog og mange vann. Ypperlig for turer. Her finner du også «Cold War Museum», med rakettsiloer og underjordiske bunkere. Overnatt gjerne på den rimelige campingplassen Stovyklavietė “Juodupė”. Nærmest som fricamping. Her er det bålplasser og stor strand.

Korshøyden

En interessant stopp på vei mot Latvia var korshøyden ved byen Siauliai i Litauen. Siden 1200-tallet har dette vært et pilegrimssted for litauiske katolikker som markerer nasjonal identitet og kristen tro på en fredfull måte. Det kommer folk fra hele verden for å sette ned korsene sine, som har hilsener på mange ulike språk. Sovjeterne prøvde tre ganger å jevne stedet med bulldosere. Men folk ryddet opp, og det er nå flere hundre tusen kors her. Det var spesiell stemning da en busslast med pilegrimer gikk i prosesjon og sang salmer før de satte ned korsene sine.

Grütas Park

Helt sør mot grensen mot Belarus ligger Grütas Park, et fascinerende minne om Sovjet-perioden. Her er det samlet statuer og minnesmerker som entusiastisk ble revet ned når Litauen kastet av seg det sovjetiske åket i 1991 og igjen fikk sin selvstendighet. Fascinerende fordi det gir et ansikt til den totalitære staten og dens brutale uttrykksform. Samtidig er parken også tilrettelagt for barn. Det er masse lekeapparater og dyr i innhegninger; struts og kaniner.

En lang gangvei gjennom skogen tar deg forbi kommunismens dignitærer i majestetisk positur, avbrutt av små hus viet Sovjetisk trykt propaganda. Absolutt verdt et besøk.

Denne delen av Litauen er spredt befolket og med masse skog. Kjører du østover langs grensen vil du passere små fraflyttede landsbyer hvor svarte tømmerhus står og forfaller. Imponerende er også alle steder det er tilrettelagt for fricamping. Ved små elver og vann er det plasser du kan stå, alle steder med bålplass og toalett. Inne i svarte skauen støter du plutselig på en do! Norge har litt å lære her.

Latvia

Litt utenfor byen Jelgava dumpet vi ned på turens minste camping, Kempings “Cīzeri”. Faktisk var vi eneste gjester på den lille plassen på bredden av elven Lielupe. Plassen fant vi på Google Maps, men brukte allikevel en halv time med leting før vi traff på eieren som kjørte foran oss over en åker med utydelige hjulspor hvor en glenne i skogen åpenbarte seg. Plassen var parkaktig med kort gress og spredte trær, uten vann og med utedo. Den gav følelsen av å fricampe og kan anbefales. Men ring og få hjelp til å finne fram.

Gauja nasjonalpark

Heldigvis forbedret veistandarden seg betydelig når vi krysset grensen til Latvia, og gode veier førte oss til Latvias største nasjonalpark, Gauja, oppkalt etter elven som slynger seg gjennom det kuperte landskapet. Camping Žagarkalns ligger ved elven, har en liten bar og er utgangspunkt for mange fot- og sykkelturer langs elven og inn i skogene. Området har en interessant geologi med mange huler og kilder. Langs elven og opp på knausene går det merkede stier som fører deg tett på naturen. Det er til og med en slalåmbakke her. En avveksling fra det ellers flate landskapet vi har reist gjennom, hele veien fra Rostock. Her møter vi også myggen som har fine klekkeplasser i de mange dammene som fylles fra kildene i fjellet. Myggen ble en sann følgesvenn på veien videre nordover.

Estland kan du lese om her: Roadtrip og camping i Estland

Riga kan du lese om her: Førjulstur til Riga