Kort oversikt
Passer best for: Uavhengige reisende, bilturer, historie og villcamping
Tid som trengs: 7–10 dager
Beste sesong: Mai til september
Veier: Utmerket, med mange rolige sideveier
Villcamping: Et av de landene i Europa hvor det er enklest å villcampe, i tillegg til fine campingplasser
Høydepunkter: Peipus-sjøen, Narva, Estlands nasjonalmuseum, Saaremaa, Rummu og Tallinn
Estland – Perfekt for biltur
Estland er som laget for biltur, med gode veier og moderat trafikk. Det er bare å koble inn cruisekontrollen og suse avgårde. Men husk å ta av hovedveien innimellom. For inne i skogen skjuler det seg unike opplevelser.
Her finner du innsjøer med kilometerlange sandstrender og steder å fricampe. Eller hva med en fraflyttet gruveby, en rustikk landsby i enden av en grusvei, eller et fengsel fra sovjet-perioden.
Ta deg god tid. Estland kan by på natur og en interessant historie som du møter over alt. Enten i et museum, en gammel kirke, eller i en av de små landsbyene.
Denne artikkelen handler ikke så mye om byene, men om hva du kan se og oppleve ved å reise rundt i landet. Vår tur starter i nord, ved Russlands grense.
Narva, hvor øst møter vest
Narva ble grunnlagt av danskene på 1200-tallet. Deretter har Den tyske orden, svensker og russere alle satt sitt preg på byen. Nå er det en grenseby mot Russland som ligger et steinkast unna, bare skilt av elven med samme navn som byen. Landene knyttes sammen av en bro som gjenspeiler dagens situasjon, der den er blokkert med betongklosser og piggtråd. For få år siden kunne du fritt kjøre eller gå over broen.
På hver side av elven er det praktfulle middelalderfestninger. Fra festningsvollen kan du se folk spasere langs elven på russisk side, 100 meter unna. De ser mot deg. Kanskje vinker de tilbake om du vinker.
Festningen har et museum som viser byens dramatiske historie, fanget som den var mellom kjempende makter. Narva ble totalt ødelagt under andre verdenskrig, så sentrum er preget av uskjønn sovjetisk arkitektur, omringet av forfalne boligblokker.
Byen har en overvekt av russisktalende og er et eksempel på de utfordringer Baltikum har i dag. Russere som flyttet hit under sovjetperioden er ikke alltid begeistret for landenes nye orientering mot vest.
Det mest interessante med Narva er dette møtet mellom øst og vest. Festningen er severdig, men ellers brukte vi ikke mye tid her, så vi kjørte sørover mot den store innsjøen Peipus.
Viivikonna – en by vender tilbake til naturen
En smal asfaltvei tar av fra hovedveien, krysser flere nedlagte jernbanespor og tar deg inn i tett lauvskog. Snart skimter du noen forfalne bygninger inne blant trærne. Her bodde arbeiderne som jobbet i oljeskifergruvene. Nå ligner det en spøkelsesby der naturen gradvis tar over.
I dag er veggene borte og trær vokser der veien var. Kjører du litt lenger kommer du til sentrum av byen. Torg og gater omgitt av tomme bygg. Noen delvis sammenraste, noen med gjenspikrede dører og lemmer i vinduene. Her og der ligger rester av dagliglivet henslengt. En koffert, noen falmede blader. Veien blir stadig smalere, gress og busker kryper inn fra sidene.
Gruven ble nedlagt på 1970-tallet og nå bor det kun noen få personer i byen. Når vi var der i 2026 var de i gang med å rive bygninger, men fortsatt er det mange hus igjen.
I Kohtla-Järve litt lenger nord ligger et gruvemuseum. Arbeidet var hardt, farlig og møkkete, men svært godt betalt. Vi ble med ned i undergrunnen og kjørte et skranglete og trangt gruvetog innover i gruven. Der fikk vi se maskiner bli demonstrert av en ivrig guide som en gang jobbet i gruven.
Estland var i sin tid en gigant på oljeskifer og sto en tid for 70% av verdens totale produksjon. Skiferen brukes til å utvinne olje som var viktig for strømproduksjonen i landet. Det er fortsatt produksjon, men den er kraftig redusert av miljøhensyn.
Kuremäe kloster
Et lite stykke sørover ligger Peipus-sjøen, vår neste destinasjon, men vi tar en stopp ved det eneste russiskortodokse klosteret i Estland.
Omgitt av en blomstrende hage ligger den ortodokse kirken. Noen nonner er på vei ut, og vi går inn i en annen verden med hundrevis av små stearinlys som glitrer i gullinnrammede ikoner. Det er helt stille og luften er fylt av duftende røkelse som bidrar til den unike atmosfæren. Selv om vi ikke er opptatt av religion besøker vi alltid ortodokse kirker for å oppleve dette.
Klosteret har vært drevet av nonner siden 1891, og er fortsatt i drift
Peipus-sjøen
Innsjøen Peipus er Europas femte største, delt mellom Estland og Russland. Langs bredden i sør ligger små landsbyer på rekke og rad, i nord nesten ingen. Nordenden er en kilometerlang sandstrand hvor bølgene skaper små tanger av sand ut i den langgrunte sjøen.
Litt øst for Uusküla svinger vi av veien og humper inn til en fricamp mellom furutrærne. På rekke og rad er det plasser hvor det er satt opp bord med bålplass, og det er utedo like i nærheten. Og det er helt gratis. Disse plassene er det mange av i Estland, men foretrekker du litt mer bekvemmeligheter så er det mange gode og rimelige campingplasser også.
Fra campen er det et steinkast ned til sjøen hvor en kan vasse utover i det uendelige.
Gammeltroende
Veien fortsetter sørover langs sjøen og snart kommer vi til de gammeltroendes landsbyer.
Langs begge sider av den smale veien ligger gamle trehus, boliger på den ene siden, båthus og saunaer langs sjøsiden. Befolkningen levde i stor grad av fiske i sjøen. Bredden er et stykke unna, men det er gravd ut små kanaler for båtene inn mot landsbyen.
De gammeltroende er et samfunn av russisk-ortodokse som flyktet hit fra Russland for å slippe unna forfølgelse som oppsto etter splittelsen i den ortodokse kirke i 1654.
Små kafeer og familiedrevne restauranter serverer tradisjonell mat, og du får et innblikk i en kultur som har bestått stort sett uendret gjennom generasjoner. Deres tradisjoner kan du se mer av på et museum i Kolkja.
Tartu – Nasjonalmuseet
Hvis Narva forteller historien om Estlands grenseområde, forteller Tartu historien om landets identitet.
Som Estlands nest største by og hjem til landets eldste universitet, har Tartu lenge vært landets intellektuelle og kulturelle sentrum. Det er derfor det perfekte stedet for det estiske nasjonalmuseet – rett og slett et av de fineste museene vi har besøkt i Europa.
Selv før man går inn, gjør bygningen inntrykk.
Bygningen er lang og smal og møter de besøkende med det lengste takutstikk jeg har sett. Et høyloftet tak hilser deg velkommen, og du går inn som om du søker ly under en enorm steinheller.
Få museer får oss til å stoppe opp allerede før vi går inn.
Inne møter du pussede betongflater og edeltre, alt er smakfullt uten å være prangende.
Utstillingene er også vel utformet. Mye dreier seg om tiden under den sovjetiske okkupasjonen, men også om de ulike folkeslag i landet.
I museet får du også se eksempler på den enestående innovasjonen som skjer i Estland. Landet er blant de ledende i Europa, særlig innen IT. Dette møter du også i museet hvor du bare tapper på informasjonsskiltene med billetten din, og får opp teksten på ditt språk.
Gå ikke glipp av dette, og sett av noen timer her.
Estlands Veimuseum
Hvorfor stikke innom et veimuseum? Jo, om du kaller deg «overlander» eller kjører bobil har du antageligvis interesse for biler og veier, og hvordan de blir til.
På vei sørover fra Tartu ligger Estland Road Museum. Her finner du gamle østeuropeiske biler som er et artig gjensyn for oss som har levd noen år, og, for spesielt interesserte, en stor samling med veiskraper.
En veiskrape høres kanskje ikke spesielt spennende ut før du har kjørt på grusveier i flere uker.
Overlandere utvikler raskt en dyp respekt for veiskraper. Etter fire uker gjennom Namibia kan jeg si at få syn var mer velkomne enn en veiskrape som dukket opp rundt neste sving. Det betød slutten på den enerverende ristingen, gjerne kalt «Afrikansk massasje».
Saaremaa
En kort fergetur fra Virtsu bringer deg til Saaremaa, Estlands største øy og et av turens høydepunkter.
Du møtes av tett skog som alternerer med åkerlandskap, små fiskelandsbyer med stråtakstkledde hus. En av landsbyene er delvis gjort om til museum. Koguva Village ble grunnlagt på 1500-tallet, og noen av husene utgjør Muhu museum. Resten er bebodd. Her gikk vi mellom steingjerder og dukket inn i lavloftede stuer, en gammel skole og låver fylt med gamle redskaper.
KEK museum – tilbake til sovjettiden
I Kuressaare, den største byen på øya er et interessant museum, Saare KEK. Museet kalles «Tidsreiser til den sovjetiske hverdagen» og ligger i den historiske Saare KEK-bygningen. Bygningen fra 1982, tegnet av arkitekten Marika Lõoke, regnes som et av Europas beste eksempler på sovjettidens konstruktivistiske arkitektur.
Museet viser dagliglivet i Estland under sovjetperioden, presentert i tidligere kontorer i den lange bygningen. En entusiastisk guide tar oss med fra rom til rom, inn i en stue eller et kjøkken bevart som tidskapsler. Eller inn i et temarom med eksempler på hverdagens oppfinnsomhet. For å avhjelpe vareknapphet bygde man ting som mopeder, gressklippere og vaskemaskiner av gammelt skrot.
Guiden forteller at hun tok med gamle lyspærer på jobben og byttet de med nye fra toalettet da lyspærer ikke var mulig å kjøpe.
Festningen Kuressaare Linnus
Når du er ferdig med den nære fortid i KEK kan du bevege deg tilbake til middelalderen. I sjøkanten, omgitt av vollgraver ligger den unike festningen Kuressaare Linnus. Unik fordi den er i så godt som i original stand. I timesvis kan du traske opp og ned trapper, stoppe ved små tematiske utstillinger før du utslitt ender opp i liten kafe i toppen av tårnet for en velfortjent forfriskning.
Undva- skog møter hav
Men ikke hold deg til hovedveiene. Svinger du inn på en av de små grusveiene kan du finne skjulte perler. Ta gjerne en avstikker til Undva helt nordvest på øya. Her kan du sykle eller gå tur langs havet, og du finner den lille, sjarmerende puben Undva Pub. Spør du, kan du campere utenfor puben og tilbringe kvelden i lag med lokalbefolkningen. Kanskje fyres den gamle saunaen opp.
Rummu – en uventet overraskelse
Siste stopp før fergen til Sverige som går fra den lille byen Paldiski er Rummu. Vi tok inn på en liten, velstelt campingplass. En sjø ligger rett over veien, og langs den går en gjengrodd grusvei. Utmerket for en liten kveldstur. Det er rester av bål og noen tomme ølbokser her og der.
Veien blir mer og mer tilgrodd og jeg må klatre over en høy steinmur som går langs vannet. Heldigvis er den delvis sammenrast enkelte steder. På baksiden dukker det opp rester av piggtrådgjerder. Snart tårner en høy betongmur med vakttårn opp foran meg.
Jeg har havnet i et nedlagt fengsel fra sovjetperioden. Det er nå omgjort til et museum, Murru Vangla. Vannet var et tidligere steinbrudd hvor fangene arbeidet, nå oversvømt av grunnvann.
Sammen med noen andre besøkende går jeg inn i en av fangeblokkene. Rustent gitter og betong med avskallet maling møter oss. De trange betongcellene var lite innbydende.
Fengslet ble nedlagt så sent som i 2012.
En siste stopp i Paldiski
Like før Paldiski ligger en annen attraksjon verdt å få med seg. Du parkerer og følger en sti som slynger seg gjennom den åpne furuskogen. Snart får du glimt av en lav bygning med et tårn inne blant trærne. Det elegante bygget inneholder Arvo Pärdi Keskus – Arvo Pärt museet.
Arvo Pärt er Estlands berømte komponist, kjent for sin minimalistiske musikk. Her er det først og fremst bygningen som er attraksjonen. Innholdet i museet er som musikken, minimalt. Men en bra film om Pärt og hans musikk hadde de.
Tallin – mer enn en fergehavn
Tar du ferge fra Tallinn er det naturlig å besøke gamlebyen. Den er på linje med gamlebyen i Riga og Vilnius veldig godt bevart og nennsomt restaurert. Skal du med ferge om kvelden har du god tid til å utforske byen om du kommer tidlig på dagen.
Byen er et populært reisemål, men lett å besøke. Parker like ved fergekaien og ta trikken inn til byen. Det er bare et par stopp, og du betaler enkelt med bankkort på trikken.
Inne i byen finner du brosteinsgater og torg, tett i tett med hus fra 1500-tallet, kirker, restauranter som kryper ut på fortauene, og et utall turister.
Hvis du er interessert i musikk bør du prøve å få med deg orgelkonserten i St. Mary’s Cathedral klokken 12. Å sitte stille under århundregamle hvelv mens orgelet fyller kirken er en velkommen kontrast til de travle gatene utenfor.
Camping, fricamping og veier
Estiske campingplasser er rimelige og har god standard. Fricamping er ikke bare tolerert, men du vil også finne mange steder det er tilrettelagt for det. Stadig passerte vi skilt som pekte inn blant ranke furutrær. Her fant vi fine, opparbeidede plasser til fri benyttelse. Til og med ferdighugget ved kan du av og til finne.
Veikvaliteten er bra, grusveiene også. Ønsker du mer utfordringer så fins det mange Trans Euro Trails, TET veier. Dette er grusveier og skogsbilveier av varierende kvalitet. Mange krever firhjulstrekk og god bakkeklaring.
Se https://transeurotrail.org/estonia/ Her kan du laste ned gpx filer.
Her kan du lese om resten av turen, Fra Tyskland – Latvia: Baltikum Roadtrip – Estland, Latvia og Litauen
Og om Riga: Førjulstur til Riga
