Madagaskar Roadtrip. Båttur til Tsingy.

Madagaskar er en del av Afrika og er verdens fjerde største øy. Øya er kjent for sin varierte natur og enestående dyreliv, særlig kjent er lemuren som kun finnes her. Selv om landet er svært fattig vil du treffe vennlige mennesker og lav kriminalitet.
Her følger en reisebeskrivelse fra en gruppe på 9 personer som reiste rundt i 5 uker i leide biler. Vi var på båttur ned Tsiribihina elven til Tsingy, kjørte den tørre vestkysten sørover til Toliara, RN7 tilbake til Tana med besøk i nasjonalparker, og avsluttet med noen dager i regnskoger ved den fuktigere østkysten.

I post 2: Madagaskar Roadtrip 2. Tsingy og 4×4 langs vestkysten.står det om besøk i den unike fjellformasjonen Tsingy, og turen sørover langs havet i et veiløst landskap, men med flere resorts.
Post 3: Madagaskar Roadtrip 3. RN7 til Tana – Isalo og Ranomafana. er om den mye brukte turistveien RN7 fra Toliara til Tana med besøk i Isalo og Ranomafana nasjonalparker.
I Post 4: Madagaskar Roadtrip 4. Østkysten – Ambila Lemaitso kan du lese om kysten øst for Tana, om de flotte resortene som ligger her, om backwater området og Canal des Pangalenes.
Alle poster om Madagaskar fins her: Madagaskar

Antananarivo – Tana

Når du lander i hovedstaden Antananarivo, populært kalt Tana, skjønner du raskt at du ikke er i det mest velutviklede landet i Afrika. Trafikken er intens i de smale gatene fra flyplassen og inn til byen. Biler, sykkeldrosjer, håndkjerrer og noen oksekjerrer i skjønn forening. Landskapet er flatt, noen steder oversvømmede risåkre omkranset av bølgeblikkskur.

Etter hvert overtar betongbyggene hvor det kryr av mennesker som presses ut i gaten av salgsbodene som omkranser veiene. Her selges absolutt alt. Vanlige butikker er det færre av.

Markedet i Tana er klaustrofobisk og enormt. Du finner en liten åpning ei den massive veggen av boder ut mot hovedgaten. Deretter følger du smale stier, knapt en meter brede, gjennom virvaret. Du må dukke under klær som henger utenfor bodene og hoppe til siden når du møter noen. Den største seksjonen er klær av ulik kvalitet. Det kan se ut som om det er mye innsamlet av Fretex som havner her. Krydderbodene lukter du før du ser de, grønnsaksbodene som virkelig bugner, og til slutt den umiskjennelige lukten av kjøtt- og fiskebodene. Du inspireres muligens til å velge en vegetarrett til middag.

Vi var en gruppe på 9 personer fra reiseklubben SWES som hadde gått sammen om å leie 3 biler for å utforske landet i 5 uker. Noen uker tidligere var det heftige demonstrasjoner av mennesker som mislikte at strøm og vann stadig manglet. Men etter at militæret avsatte presidenten roet det seg ned, og vi så ingen spor av opptøyer. Riktignok var det fortsatt et stort problem med vannforsyning, men strømmen var stabil. På hotellet var det kun vann sent på kvelden og natten, så håpløst å få tatt en dusj. For ikke å snakke om toalettene som fylte seg opp utover dagen…

Etter to dager forlot vi Tana- Det er begrenset hva byen har å by på av severdigheter, men så kommer jo turistene til landet først og fremst for naturen og dyrelivet. 80% av artene er endemiske for øya. Dvs, de finnes kun her.

Vestover

Det å komme seg ut av byen viste seg å være enda vanskeligere enn å komme seg inn. Trafikken sneglet seg gjennom de overfylte gatene som igjen var omkranset av salgsboder hele veien fra sentrum til utkanten av byen. Et interessant høydepunkt var da sjåføren stoppet ved en rundkjøring hvor 3 hovedveier møttes. Han forkynte at her stoppet all trafikk i 20 minutter, før den åpnet igjen i 20 minutter. Ett perfekt kaos åpenbarte seg når biler fra de 3 veiene samtidig presset seg inn i rundkjøringen. Over to timer brukte vi på de få kilometerne ut av byen.

Vi var på veg vestover mot kysten på RN1 via småbyen Ampefy, og den større Antsirabe. Veien er av god kvalitet, men vi har leid SUV’er med firehjulstrekk og god bakkeklaring, vel vitende om at veiene vil bli dårligere og dårligere når vi nærmer oss kysten. Bilene er leid med sjåfører. Dette er ikke mye dyrere enn å leie bare bil, og vil kunne spare deg for masse problemer om du skulle ødelegge bil eller havne i en ulykke. Madagaskars veier byr definitivt på utfordringer.

Lemurpark og lemurer

På veien drar vi innom en lemurpark. En privat park hvor du kan se mange forskjellige arter. Du vil helt sikkert kunne se ville lemurer også, men her kommer du veldig tett innpå de. Lemurer finnes kun på Madagaskar. Den er en halvape og det fins 50 forskjellige arter. Beklageligvis er avskoging et stort problem på Madagaskar, og siden lemurene holder til i, og lever av skogen er mange arter truet.

Antsirabe

Antsirabe er som alle byene, lettere kaotisk og tett med boder langs innfartsveien. Kontrasten er desto større når vi svinger inn porten til hotellet som er som en oase i kaoset. Små bungalower i en grønn park. Her ferdes kun turister. Hotellet i Ampefy ble derimot brukt av lokale til lørdagsfeiring med musikk og bading i poolet.

Antsirabe er kjent for mange koloniale bygninger, som feks badehotellet.

Fra Antsirabe følger vi vei RN34 mot Anosimena hvor vi skal over på båt for å seile ned Tsiribihina/Mania elven til kysten. De første 15 milene er asfalt av rimelig god kvalitet, dvs ikke alt for mange hull. Her og der er det smågutter som fyller hull i veien med jord og grus, og peker på hullet når vi kjører forbi i håp om å få noen Ariary for jobben. Men deretter, de siste 9 milene blir det mer og mer hullete selv om det fortsatt er asfalt.

Naturen blir tørrere mot vest. Vi klatrer opp i fjellene. Av og til brytes det golde landskapet opp av små daler hvor det renner vann. Her dyrkes ris, og den irrgrønne spirende risen lager en fantastisk kontrast til det brunsvidde landskapet forøvrig.

Båttur på elven Tsiribihina

Båtturen ned Tsiribihina er populær blant turister, og fire, fem båter ligger klar. Men regntiden setter snart inn og sesongen er på hell, så kun to båter forlater bredden. Vår, med 9 passasjerer og en annen med et nederlandsk par. Turen til Belo Tsribihina tar to og et halvt døgn, med overnatting i telt underveis.

Elven bukter seg gjennom det flate, sandete landskapet. Den er bred og grunn så båten krysser frem og tilbake for å følge de dypere partier hvor strømmen er sterkere. Fargen er gulbrun på grunn av sedimenter. Men vannet er ikke forurenset og med jamne mellomrom passerer vi badene barn, eller voksne som vasker klær, eller vasker seg selv. Barna hojer og vinker når vi passerer.

Kanoer stakes langs kystlinjen, eller krysser elven. Noen er fulle av mennesker, andre er fulle av grønnsaker eller byggematerialer. Fiskere kaster sine garn inne på grunna.

Landskapet skifter mellom det flate, og høye, skogkledde åser. Temperaturen er rundt 30 grader, men heldigvis har vi skygge og sitte under.

Båten har et langt og flatbunnet stålskrog og to dekk. Nede er det langbord hvor vi blir servert alle måltider, en bysse bak hvor to smilende damer regjerer, og en ensylindret kinesisk dieselmotor som dunker taktfast helt bakerst. Båtføreren sitter i en stol som stikker ut på siden av båten. Dekket over er delvis overbygget for å gi skygge og har fire solsenger. Mannskapet forøvrig består av to «matroser» som håndterer alt praktisk. De hopper i vannet og fortøyer, og de setter opp teltleir på kvelden. Og den velkledde guiden som også tydeligvis er kaptein gjør lite annet enn å kommandere og guide oss når vi går på land.

Landsbyer langs elven

Vi legger til og besøker to landsbyer underveis. Delvis for å bunkre mat, som levende høns, og for å gi oss turister en omvisning. Landsbyene består av enkle hytter med jordgulv, bygget av strå og pinner. Sentralt finner du en plass og en markedhall fylt med lokale landbruksvarer. Høns løper rundt i gatene, en oksekjerre med vinkene barn passerer i full fart, og en guttunge driver en flokk geiter gjennom de trange smugene.

De mest fargerike innslagene er boder som selger mobiltelefon tjenester. Landsbyene har også noen små skoler fylt til randen av barn som vinker når vi titter inn. De minste sitter tett i tett på gulvet, de større har pulter. Fransk og matematikk står på programmet.

Noe av det som slår oss under hele reisen er det store antallet barn. Som i denne lille landsbyen. Ikke mange hus, men skolebyggene er fulle av barn fra 6 års alderen og opp til tidlig tenåringsalderen. Eldre personer er det ikke mange å se av. Så er da Afrika kjent for å ha svært lav gjennomsnittsalder.

Innbyggerne tar vennlig i mot oss, det er ingen tigging som det var en del av i byene, men det ropes om bon-bon, sukkertøy.

Sett med våre øyne er jo dette ytterst fattigslig, og Madagaskar er da også et av verdens fattigste land. Når det er sagt så virker menneskene fornøyde, sult er ikke direkte synlig selv om det er en god del feilernæring i følge Wikipedia.

Overnatting i telt

En stund før solnedgang legger vi til for natten ved en stor sandslette. Det går ikke lang tid før masse barn dukker opp. Noen krysser elven med kano fra landsbyen på den andre siden, andre kommer vandrende gjennom sanden, hvem vet hvorfra. De smiler og vinker. Belønningen er tomme plastflasker, og av og til noen middagrester som betjeningen gir dem.

Toalett fins ikke ombord. Derfor settes det viktigste huset, dassen opp først. Den består av et hull i bakken, en blå dostol i tre, fire stolper og en presenning rundt. Den er meget populær.

Øvrig bebyggelse er 8 fjelltelt med skummadrasser. Tre av oss sover på solsenger på båten.

Solen går ned halv åtte. En rødmende solnedgang over elven blir raskt avløst av stummende mørke fritt for strølys, og en fantastisk stjernehimmel. Vi underholdes også av fjerne tordenvær med lyn som lyser opp skydekket.

Siste natten fyrer båtmannskapet opp et digert bål og bærer fram en diger høyttaler. Mannskapet og et par andre tilfeldige besøkende hiver seg i dansen rundt bålet, til heftige rytmer fra høyttaleren. Vi, turistene er nok mer avmålte, men til slutt er vi da et par stykker som våger oss med i runddansen.

Vi må vel innrømme at det lett blir en avstand mellom oss, velhavende turister, og de, fattige lokale.

Praktiske tips

Madagaskar

Madagaskar er verdens fjerde største øy, større enn Frankrike. Det er 31 millioner innbyggerer. Landet var fransk koloni frem til 1960, og fransk er fortsatt offisielt språk sammen med malagasy / gassisk. Engelsk snakkes på turiststeder.

Komme seg rundt

• Fly: Det fins en rekke småflyplasser rundt på øya for innenlands flyginger.
• Leie bil: Skal du utenfor byer må du ha firehjulstrekk. Lei bil med sjåfør så unngår du ubehageligheter.
• I byene: Velg mellom sykkeltaxi eller tuk-tuk. Ordinære drosjer fins også i de store byene.
• Mellom byer: Minibusser kalt Taxi-Brousse. De er ekstremt overfylte og trange, bruker lang tid og har notorisk ustabile avgangstider. Men er billige.

Visum kan for de fleste kjøpes på flyplassen ved ankomst.

Du kan fly enten til Antananarivo eller turistdestinasjonen Nosy Be, en slags Madagaskars Gran Canaria.

Prisnivå

Det er billig å reise på Madagasker. Du finner bra overnatting for 200 – 400 kroner for et dobbeltrom. En middag eller lunch koster 60-80 kroner, en halvliter 15 kroner. Vin er relativt dyrt, 160-200 kr for en flaske.

Mat

Over alt finner du zebu på menyen. Zebu er oksekjøtt, og kan være den møreste biff eller bein og seige trevler, avhengig av stedet du spiser på. Langs kysten er det bra utvalg av fisk og skalldyr. Frokost er loff og syltetøy, omelett koster ekstra.

De lokale spisestedene kalles Hotely. Vi testet det ut, men vil ikke umiddelbart anbefale å spise der. Veldig billig, risen var varm og god, men tilbehøret som kjøtt og fisk var kaldt og ikke særlig godt. Men det er mange restauranter tilpasset turistmagen, og disse er nok et tryggere valg.

Skumle ting

Madagaskar har ingen farlige dyr, ikke engang giftige slanger. Det er lite alvorlig kriminalitet, men lommetyveri forkommer på markeder etc.

Organisere reise

Vi fikk reisebyrået lonelydream-toursmadagascar til å arrangere hoteller og leiebiler for oss og det sparte oss for mye arbeid. Men du kan selvfølgelig gjøre det selv via feks Booking.com

Leier du bil er det ikke mye dyrere å leie med sjåfør. Det kan spare deg for mange ergrelser. De dårlige veiene gjør det lett å ødelegge bilen, og det er uklare trafikkregler og jus om det skulle skje en ulykke.

Når reise

Den tørre tiden er å foretrekke, fra april til november. Desember til mars er regntid og cyklontid. Resorts stenger. Vi reiste i november. Det var noen få regnskurer, mest om kvelden og natten. Prisene er lavere, og færre turister.

Kart

Sørg for å ha en offline kart-app med detaljerte kart. Det er ingen telefondekning utenom byer og større tettsteder. Google Maps er ubrukelig annet enn i byer. Anbefalt er Osmand som har veldig gode kart. Se Navigasjon for bil og mobil – overlanding og fotturer

Les alt om Madagaskar her: madagaskar