Hanoi Obstipation, eller drømmen om havregrøt.

Jeg leste i en blogg at etter noen dager i Hanoi så lengtet man tilbake til stillheten i Bangkok. Og det er sant, Hanoi er den mest bråkete og kaotiske by jeg har vært i. Du løper spissrotgang mellom mopeder og fotgjengere. Alle tuter intenst. Skal du krysse gata må du bare gi opp å vente til det blir klart. Det blir det aldri. Fortauene er fulle av mopeder og mennesker som spiser eller selger ting. Men tilsynelatende skjer det få ulykker. Mopedene er som vann som renner der det er minst motstand. Rødt lys respekteres ikke. Høyre og venstre side av veien går like bra. Når man skal over gaten er det bare å følge vannets lov. Gå sakte og målrettet over, og mopedene flyter rundt deg.

Å få tak i avføringsmedisin i Vietnam er ikke lett. Tidligere under reiser til denne del av verden var det som regel det motsatt som var et problem, å få stoppet det som rant ut av deg. Etter at jeg begynte å ta Dukoral, vaksine mot turistmage og Tyfus, har det derimot blitt et problem å få de fordøyde nudlene ut av kroppen. Nudler med kjøtt tre ganger om dagen er ikke bra for en mage som er vant til havregrøt og grovt brød.

Problemet startet midtveis i turen. De ganger det har skjedd tidligere, som i Japan for tre år siden, ble det avhjulpet med en hel pose svisker lagt i vann over natten. Jeg klarte faktisk å finne en pose svisker i Hue. Det bugner ellers av tørket frukt, men svisker glimrer med sitt fravær. Dessverre hjalp ikke sviskene stort.

I Phong Nah fantes et lite apotek, men ingen engelsktalende. Hvoretter jeg med kroppsspråk prøvde å forklare situasjonen. En mann på 195cm inne i den lille butikken, som huker seg ned, gnir seg på magen og skjærer grimaser var tydeligvis et kostelig syn for både ekspeditør og min kone knekker sammen i latter.

Fremme i Hanoi, landets hovedstad regnet jeg med at det fantes råd. Desverre kom vi dit akkurat i starten av Tet, vietnamesisk nyttårsfeiring, og da er alt stengt. To dager gikk uten toalettaktivitet. Tredje dagen fant jeg et apotek inne på et sykehus og regnet med at de måtte ha tilgang til det meste. Det var et stort apotek med fulle hyller, og ja, de hadde midler. Før jeg dro avgårde hadde jeg brukt Google translate og hadde de rette stikkordene klare på mobilen. Det var lurt, for de kunne ikke et ord engelsk. Jeg vendte fornøyd tilbake med den vietnamesisk varianten av MicroLax og poser med noe flytende i. Etter inntak av “Microlax” den rette veien skjedde det ting. En gang, deretter full stopp igjen.

Litt googling avslører at vietnamesisk MicroLax er Glycerol med litt urter i. Altså et naturprodukt med kun lokal virkning. Ikke det rette når hele tarmsystemet synes å være tett. Her trengs det nok vestlige medisin med potente kjemikalier. Posene inneholder en sukkerart som skal øke det osmotiske trykket i tarmen så den tar opp mer vann. Sikkert bra tatt over tid, men ikke akkurat akuttmedisin. Ny runde på apotek, denne gang på jakt etter Pursennid, som skal være the real thing. Negativt, alt de har er flere Glycerol produkter. Så det går fortsatt i slankekost mens jeg lever på drømmen om havregrøt til frokost. Flyr hjem i dag, så det blir allerede i morgen!

PS. her i Hanoi bor vi på Nexy Hostel sentralt i French Quarter. Et backpacker-sted med mest dorms, men også noen små dobbeltrom med bad. Stedet er rent og elegant, har bekvemmeligheter som bar, oppholdrom etc. Kan anbefales.

Mer om Vietnam og Kambodsja:

Halong Bay
Jungeltrekk med høydeskrekk
Kambodsja – Angkor ruinene
Phong Nha nasjonalpark
Vietnam – Hoi An